12 okt Da sjefen fikk taleangst sto jobben i fare
Jobben sto i fare da sjefen fikk taleangst
«Taleangst kunne ha kostet meg jobben. Jeg jobbet som lærer ved en høgskole og senere i statsforvaltningen på et relativt høyt nivå. Samtidig satt jeg i internasjonale fora hvor det ikke var sjeldent jeg måtte opp på podiet og holde innlegg på engelsk om sammensatte tema. Gjerne i flere timer. Jeg storkoste meg og jeg var verdens tryggeste da jeg var i manesjen. Jeg nøt hvert et øyeblikk og fikk såkalte kick av å briljere med fagkunnskapene mine. Publikum kunne være alt fra elever på videregående skole, direktører, professorer til statsråder. Jeg brydde meg ikke hvem jeg hadde foran meg, jeg bare nøt situasjonen. Så en dag. Under et foredrag for ca. 300 tilhørere fikk jeg plutselig jernteppe. Jeg kunne se og høre meg selv utenfra. Jeg lurte på hva i all verden som skjedde, mens tilhørerne ventet på at jeg skulle fortsette. Den berømte nåla som falt i gulvet på bakerste rad var overdøvende. Jeg fortsatte etter noen sekunder og jeg vet at ingen merket dette kaoset som jeg selv opplevde.
Skrekken kom snikende – taleangst var et faktum
Taleangst er vondt og det kom snikende. Det ble verre og verre til jeg tilslutt ikke maktet å stå der oppe lenger. Jeg delegerte alle mine foredrag til andre rundt meg. Jeg la planer for å unngå å komme i situasjoner hvor jeg måtte ta ordet. Det gikk på selvtilliten løs og mitt mentale fokus var stort sett hvordan å unngå å ta ordet. Ingen, ingen i hele verden ville trodd meg om jeg fortalte hva jeg gikk rundt og var redd for. Jeg oppleves jo som både utadvendt, kontaktsøkende og oppriktig glad i sosiale settinger, med unntak av det som innebefatter å ta ordet i forsamlinger. I flere år jobbet jeg med unnvikelsesteknikker, og jeg ble svært god på det. Men, det var forferdelig slitsomt og jeg hadde det slik i 2 år Jeg kunne ikke fortsette slik med taleangst, jeg måtte endre på dette, jeg ville tilbake der jeg var. Trygg i manesjen. Løsningen for meg ble kurset hos Talehjelperen. Takk Siri.»